Da kommer det første korpsrelaterte innlegget her. Dere som ikke er så innmari opptatt av korps får enten lese videre og bli hekta, eller så får dere komme tilbake en annen dag.

I helga hadde NMF-Sør sin årlige konferanse for styremedlemmer i Kragerø. Det er veldig inspirerende å være der, man får en del ideer og aha-opplevelser av å høre på andre. Noen ganger ser vi også at ulike forutsetninger gjør at man til tider befinner seg på hver sin planet. I år var ikke vi der, men vi har deltatt flere ganger tidligere. Et tema som går igjen er naturlig nok korpsbygging. Interessen for korps går i bølger, og akkurat nå kan det se ut som om den er nede i en dal. Et av temaene som diskuteres er jo da: hva er viktigst, hva skal man forkusere mest på - det sosiale eller det musikalske? Der føler jeg at vi er litt på kollisjonskurs med de fleste.

Noen ord om korpset vårt: vi er et lite korps som rekrutterer musikanter og drillere fra de to minste skolene i kommunen, og vi er ett av seks korps. I 2007 hadde korpset 23 medlemmer totalt, tre år senere hadde vi 46. Det vil si at vi for tida beveger oss i motfase mot resten av korpsbevegelsen, og vi har en ide om hva det er som gjør at vi lykkes.

For å svare på spørsmålet i første avsnitt: vi fokuserer både på det musikalske og det sosiale med en overvekt på det sosiale. Vi er fortsatt et lite korps og hvert eneste medlem er viktig for oss å beholde. Vi ser at det viktigste  for oss er at musikanter og drillere skal trives. Derfor arrangerer vi hyggekvelder og turer til badeland for alle. Når det er seminarer prøver vi å få til overnatting. Dette samler alle fra de yngste til de eldste og sveiser dem sammen på en helt spesiell måte. De små er trygge på de store og de store tar seg av de små. De leker med dem og spiller spill med dem. Det skal være moro å være med! Vi har også egne sosiale aktiviteter for de eldste. Hvert år tar vi med alle fra 7. klasse og oppover på tur med slalåm og overnatting. Det har resultert i at 17 av de 46 medlemmene er i ungdomsskolealder eller eldre, flere av dem går også på videregående.

                               Ser det ut til at denne gjengen har det kjedelig på tur?


Nå har det faktisk blitt sånn at korpsmedlemmene finner på ting sammen helt selv også. De inviterer hverandre til spillkvelder, filmkvelder, skiturer, piknik og grillfester. I romjula samles det en gjeng og går spillende julebukk. Etterpå går de hjem til noen av dem og spiser opp det de har fått i kurven.

I tillegg er vi voksne deltagende på alt. Vi som sitter i styret er med på seminarer, øvelser og turer. Vi serverer mat, setter plaster på gnagsår, tørker ketsjup av uniformer og trøster de som slår kneet sitt. Barna kjenner oss og er trygge på oss. Vi har det moro sammen med dem og de har det moro sammen med oss.

Det musikalske, da? Da kan jeg fortelle dere alle at når jeg marsjerer bak korpset på tur nedover Storgata 17. mai, og korpset spiller Holmenkollmarsjen så det smeller i veggene rundt oss, da vet jeg at det musikalske følger med!