Rosabloggere

De siste dagene har jeg vært innom et lite utvalg av de såkalte rosabloggene, jeg søker jo hele tida ny inspirasjon til  min egen blogg - eller ikke... Jeg må vel innrømme at jeg leser dem for å more meg litt, men samtidig kjenner jeg at jeg blir ganske skremt! Dels over hvor lite substans det tilsynelatende er mellom øra på disse jentene, men mer over det enorme fokuset det ser ut til å være på utseende og kropp blant unge jenter!

Det puttes inn silikon her og hyaluronsyre der, og "hverdagssminken" inneholder både løsvipper og flere lag med sparkel og kitt. For ikke å snakke om løshår! Livsfarlig Barbiedop og solarium flere ganger i uka gir en heller grusom hudfarge: skittenoransjebrun er vel en ganske dekkende betegnelse. Det verste er at jeg kan faktisk se at uten all dritten som puttes inn og møkka som smøres på, så er disse jentene i utgangspunktet riktig så søte.

Det er jo tydelig at de ikke bryr seg spesielt mye om konsekvenser og langtidsvirkninger av det de gjør. De er nok gjort oppmerksom på det, men som de sier selv: de bryr seg ikke om hva andre sier. Det blir til slutt deres eget problem.

Det som er langt mer betenkelig er den påvirkningen de har på andre sårbare jenter som prøver å finne ut hvem de er. De utsettes for et massivt press fra alle kanter enten det nå er disse rosabloggerne, reklamer, TV eller rett og slett skolevenninner. De skal sminke seg "riktig", kle seg "riktig" og oppføre seg "riktig" for å få innpass i gjengen, og de skal helst være skinnmagre. Når jeg hører syltynne jenter stå og snakke høyt om at de må slanke seg, så blir jeg så sint at jeg får lyst til å filleriste dem. Enda sintere blir jeg når voksne, slanke damer sier det samme høyt, ofte veldig høyt, i nærheten av ungjenter.

Jeg kommer nemlig tilbake til min og andres roller som voksne, enten det er som foreldre eller bare en voksenkontakt av ett eller annet slag. Min og andre voksnes hovedoppgave er å gi unge, både jenter og gutter, troa på seg sjøl. Vi må dytte hodene deres fulle av positiv oppmerksomhet om andre ting enn utseendet. Vi må la dem forstå at verdien deres går på helt andre ting enn fargen på håret, lengden på vippene eller bryst-, hofte- og midjemål. Vi må også være sikre på at de forstår at mennesker som bare lar utseendet bestemme førsteinntrykket, de er overhode ingenting å samle på som venner. Viktigst av alt: dette må vi begynne med tidlig!