Av og til lurer jeg på om jeg går rundt og vet altfor mye? Det høres kanskje litt blærete ut, men det er ikke meningen! Det er veldig mye jeg ikke vet, men av og til blir jeg litt overraska over hvor lite den såkalte mannen i gata vet om ulike ting.

Et eksempel: nå i vår har det vært mye skriverier i avisene her i sør om denne ubestemmelige hundebæsj-/oppkasteimen som har ligget over hele østlandet den siste måneden, som det også gjorde i fjor... og i forfjor... og året før det... Avisene skrev om det i fjor... og i forfjor... og året før det... Forklaringen er den samme i år som tidligere år: på grunn av isen som ligger på bakken, så blir det en anaerob forråtnelsesprosess under denne isen, og da dannes det blant annet smørsyre. Smørsyre lukter oppkast, det vet i alle fall de av oss som har hatt kjemi på videregående skole. Men poenget er: da jeg hørte det første gangen, så satt det i hodet mitt. Når lukta kom neste vår igjen, så lurte jeg ikke på hva det var. Da visste jeg det.

Jeg har alltid vært av den meningen at også "unødvendig" kunnskap er god kunnskap. Ut fra denne filosofien har jeg blant annet vært med på å dytte mye forskjellig inn i hodene til avkommet mitt. For ikke lenge siden kom den ene av dem og sa: jeg vet egentlig fryktlig mye som ikke de andre på min alder vet! Det å vite litt om mye tror jeg er sunt for hjernen, og det er med på å gjøre oss klokere. Vi i Norge har tradisjonelt vært kjent for god allmennkunnskap, men dessverre virker det som om det nå begynner å skorte litt på det i den norske befolkningen. Det synes jeg er fryktelig synd! Det er med på å gjøre nordmenn til et dummere folkeslag. Det gjør også at den generelle nordmann blir mindre kompetent til å stå i mot syke ideer og tankeganger, og man blir lettere å lede inn i feil spor. Man blir rett og slett litt sau i flokk.

Jeg kunne helt sikkert levd fint uten å vite at det er forråtnelse uten lufttilgang som danner smørsyre og tilhørende vond lukt ute om våren, men det er veldig greit å vite sånt. Da slipper jeg å gå og lure hvorfor det lukter som det gjør, og jeg slipper å sjekke under skoene hele tida for å se om jeg har tråkka i hundebæsj.

Ei ung venninne av meg hadde et år en morsom julekalender. Hver dag i desember skulle hun lære en "unyttig" ting. Jeg bidrog med to opplysninger: hvorfor snookerspillerene Stephen Maguire spiller uten tversoversløyfe og hvordan de ulike synsreseptorene i øyet virker.

I det siste har det blitt mer populært med quiz, det spilles på smarttelefoner, på TV og på utesteder. Kanskje er det et håp for at allmennkunskapene ikke skal forsvinne helt ut likevel, og ekstra fint er det hvis de skulle begynne å øke igjen. Kanskje skulle man ha det som et mål i livet å lære én "unyttig" ting hver uke hele livet. Man ville garantert bli litt smartere av det!