I dag har jeg tenkt å avsløre en av mine beste egenskaper: jeg er innmari god på å gjøre ingenting! Ikke bare det: jeg er flink til å gjøre ingenting med verdens beste samvittighet!

Livet kan være fryktelig hektisk. Det vet de fleste, og de av oss som har barn vet det ekstra godt. Det er et utall av forventninger til oss, både fra omgivelsene men også fra oss selv. Utfordringen blir å sile ut hvilke forventninger som er viktige å innfri og hvilke som man ganske enkelt kan blåse i. Det kan være vanskelig nok for oss voksne, men minst like viktig er det å lære det videre til neste generasjon.

Barn av i dag begynner å vise tegn på stress. De sliter med muskulære problemer i nakke og rygg, søvnproblemer eller andre plager som før var forbeholdt voksne. Allerede fra de er ganske små er det et utall av muligheter når det gjelder aktiviteter. Det er ingen tvil om at fritidsaktiviteter er viktige, men det er like viktig at vi som voksne begrenser mengden. Min mor sa alltid: alle har godt av å kjede seg, det er da man blir kreativ. Det tror jeg hun har veldig rett i. Det er sunt å kjede seg av to grunner. For det første så blir man mer oppfinnsom av det, man prøver å komme på noe å gjøre. Den andre grunnen er minst like viktig, nemlig å øve seg på å gjøre ingenting.

Hvis man venner seg til at det alltid skjer noe, så klarer man ikke å slappe av. Da blir det til at man må fylle opp ferier og frihelger med aktiviteter. Jeg hører ofte folk si akkurat det: det må skje noe hele tida. Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg ikke det er bra for noen. Selv om man tror at man er avhengig at det skal skje noe hele tida, så er jeg ganske sikker på at man har godt av å gjøre ingen verdens ting av og til - alle sammen!

Jeg tror evnen til å slappe av uten å måtte gjøre noe er noe av det viktigste vi kan lære. Dette gjelder for egen del, men jeg tror også det er viktig at vi lærer det bort til avkommet vårt. Skal man være rustet til å yte når det kreves, så trenger både kroppen og hodet å koble helt av innimellom.