onsdag 8. mai 2013

Jeg er fryktelig glad i musikk! Hvis jeg måtte velge mellom å beholde syn eller hørsel, så ville jeg valgt hørsel, uten tvil! Tanken på at jeg ikke skulle kunne høre mere musikk er en smule uutholdelig.

Musikksmaken min er ganske variert selv om det er noen typer som jeg ikke klarer å like, og det er selvfølgelig noen sjangre jeg liker bedre enn andre. Jeg vet at mange synes jeg har en sær musikksmak, og det er helt i orden! Jeg sliter selv med å forstå musikksmaken til mange, og dette er en av de tingene som fascinerer meg så mye med musikk. Hva er det som gjør at en sang eller type musikk som noen synes er fantastisk ikke klarer å engasjere andre i det hele tatt?

Ta for eksempel det jeg kaller for syngedamer. Noen synes nok det er langt over kanten med et sånt begrep, men vi snakker om damer som synger = syngedamer. Det er en svær kategori, jeg nevner eksempler i fleng: Tone Damli, Celine Dion, Marion Raven, Maria Mena, Mariah Carey, Whitney Houston, Katie Melua, Marian Aas Hansen... Jeg kunne ramse opp til i morgen, men jeg gir meg her. Omtrent 99,5 prosent av det som gis ut i kategorien syngedamer gir meg null, niks og ingenting.

Jeg har et begrep som jeg kaller "tyggis for øra". Det er musikk som ikke er direkte stygg, men som jeg likevel ikke hadde savna om den ikke fantes. Veldig mye av det som serveres på radioen i løpet av en dag havner i den kategorien, blant annet vil ovennevnte syngedamer havne inn under dette begrepet hele gjengen. Som sagt: på ingen måte stygt, bare totalt intetsigende og egentlig forferdelig kjedelig. Jeg vet at jeg er ganske alene om å synes det, men det gjør jeg!

Samtidig vet jeg at mange synes nettopp denne musikken er nydelig. Hva er det som gjør at vi reagerer så forskjellig på den? Jeg kan prøve alt jeg makter, men jeg greier ikke å hente ut noe postitivt ut av den. Så finnes det sanger som treffer meg skikkelig i mellomgulvet og sender ilinger langs ryggraden og som andre synes er helt forferdelige. Jeg kjenner jeg kan bli litt fortvila av og til fordi ikke andre får det samme som jeg når de hører den musikken. Jeg vil jo så gjerne at andre skal ha den samme gode opplevelsen som jeg!

En av livets mange finurligheter!

2 kommentarer:

  1. Hei Irene!
    Nå er ikke jeg den som kommenterer så mye på blogger, men denne følte jeg ropte på meg. Jeg har en forholdsvis utvidet musikksmak, som strekker seg over mange forskjellige sjangre, men så har jeg også vært interessert i musikk i mange år. Jeg har også ofte fundert over spørsmålet du stiller, og vi har jo også diskutert det ved flere anledninger. Jeg har også ofte lurt på hvorfor andre ikke får samme reaksjon som meg av en spesiell sang, men jeg tror det har med stemninger å gjøre, ubevisst eller ikke. Vi reagerer ulikt overfor typer musikk. Noe tiltaler oss, mens noe går forbi. Uansett så er det viktig å akseptere at vi har forskjellig musikksmak, men det er også utrolig morsomt å dele en musikkopplevelse og føle at man kan relatere til den samme følelsen :-) Ha en fortsatt fin kveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har jeg ikke tenkt på, men det har du helt sikkert rett i! Vi reagerer jo ulikt på andre ting også, noen blir helt slått ut av en fin solnedgang mens andre tenker "Joa, det der var jo ikke så verst..." ;-)

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!