tirsdag 23. juli 2013

Artig vinkling...

Leste en overskrift i dagens tabloide nettaviser, om man kan kalle dem det...

"Tredje tropedag på rad... men ennå ingen tropenetter."

Men kjære, vakre, vene! Kan man ikke bare rett og slett glede seg over de tre tropedagene i stedet for å måtte begynne å pipe fordi det ennå ikke har vært noen tropenetter?! Sutrekopper!

mandag 22. juli 2013

Sommergave

Jeg finnes ikke huslig! Jeg er ikke spesielt glad i rydding og vasking. Klesvasken går mer eller mindre av seg selv, og andre i familien er flinke til å brette sammen klærne etterpå. Matlaging er greit bare jeg vet hva jeg skal lage, men stryking gjør jeg alt jeg kan for å unngå. Likevel må jeg jo til pers med litt husarbeid. Både jeg og familien trenger mat, rene klær og et hus som i alle fall av og til ser ganske representabelt ut.

For meg er sommeren en gavepakke! Jeg er jo, som sagt, også glad i sommer, sol og varme, og jeg kan jo ikke la være å nyte sommeren mens den er her. Dermed kan jeg med verdens beste samvittighet la humla suse - i alle fall litt! Så får det ikke hjelpe at det hopper noen kaniner rundt i huset i sommervinden fra åpne dører og vinduer mens vi spiser lettvint mat.

Ha en fortsatt strålende sommer alle sammen!


fredag 12. juli 2013

Grøftevandring 2.

Jeg tenkte jeg skulle fortsette litt i samme gata som i går. Jeg har nemlig mange ganger lurt på hvorfor det er så vanskelig å holde seg til den såkalte gyldne middelvei. Tidligere har jeg tatt for meg kosthold som ofte blir grøftevandring på den ene eller andre siden av veien. I dag har jeg tenkt å snakke litt om sikring og sikkerhetsutstyr.

Det er stor forskjell på hvordan vi ble sikret som barn og hvordan vi sikrer våre egne barn. Mye av det sikkerhetsutstyret som har kommet er helt på sin plass. Sykkelhjelm, sikkerthetsseler og barneseter i bil redder liv, det er det ingen tvil om. I tillegg finnes det mange praktiske og nyttige duppeditter som kan hjelpe til med mange ting: skåne små fingre i dører, unngå skolding og forbrenning, unngå hodeskader og forhindre kvelningsulykker.

Barnesikring er en balansegang som så mye annet. Det kan nemlig bli for mye av det gode. Jeg tror at man må utsettes for litt risiko ellers vil man aldri bli i stand til å ta vare på seg selv. Vi satt noen foreldrepar og snakket sammen mens ungene lekte på lekeplassen. Blant de tingene vi snakket om var dagens oppvekstvilkår i forhold til de vi hadde hatt, og vi var enige om at et bein- eller armbrudd hører til en sunn oppvekst. Helt plutselig viste en av ungene alle tegn på en sunn og god oppvekst. Det ble en lang ettermiddag på legevakt, røntgen og skadestue før armen hadde fått på fin, hvit gips. En erfaring, og absolutt ikke farlig!

Jeg så et program på NRK om forholdene i norske barnehager kontra andre land i Europa og Australia. Selv om jeg synes regelverkene i Norge begynner å komme farlig nært kanten til hva som er logisk og smart, så er det heldigvis langt igjen før vi er der de er i enkelte andre land. Der var det snakk om uteområder hvor steinene var lagd av isopor, og alle anydninger til bakker ble jevnet ut. Trær var selvfølgelig bannlyst! Jeg ser tendenser til voksne som begynner å tenke i lignende baner her i Norge, og det synes jeg er dritskummelt, for å si det forsiktig.

Noen fikk kanskje med seg saken tidligere denne uka hvor en 11-åring ble pålagt å rive en hytte han hadde bygd på kommunens grunn. I kommentarfeltet under saken var det altfor mange som mente det var helt på sin plass at hytta måtte rives. Andre barn kunne jo skade seg på en spiker som stakk ut, og hvem har ansvaret da?! Ut fra den logikken må man fjerne all natur, for hvem skal holdes ansvarlig hvis noen går i skogen og får en kvist i øyet? Eller enda verre: ramler ned fra treet og brekker armen? For ikke å snakke om hvis de snubler og slår kul i panna mot en stein?

Like ille som de som oversikrer er også de som blåser i alt av sikkerhetsutstyr. Det finnes foreldre som synes sykkelhjelmer, komfyrvern, dørstoppere og veltesikring er tullete og unødvendig. Det finnes foreldre som lar barna sitte løse i bilen bare fordi de "skal bare" kjøre en liten tur. Det finnes til og med de som sitter i bilen med spedbarn på fanget. Det handler like lite om sunn fornuft som de som helst vil polstre barna og holde dem i handa hele livet.

torsdag 11. juli 2013

Bomullsbarna

Jeg har lært et nytt ord: bomullsbarna - barna som pakkes inn av bekymrede foreldre. Vi har tidligere hørt om dessertgenerasjonen og curlingforeldre. Alle disse benevnelsene indikerer at det er snakk om en generasjon som får det meste tilrettelagt. De slipper å ta støyten sjøl. De pakkes inn i bomull og kan gå en vei som er kosta og fri for ujevnheter. I dagens Vårt Land skrives det om speiderbevegelsen som stadige oftere møter foreldre som er skeptisk til det som har vært vanlige speideraktiviteter i alle år. Saken kan også leses på vl.no

Problemet er at noen foreldre synes det er galskap at speidergrupper sendes ut på tur alene i et døgn. Speiderne får utdelt kompass og et kart hvor oppmøtepunkt er avmerket. Derfra må de klare seg selv. De må selv finne fram ved hjelp av kartet og kompasset, de må lage maten sin selv og de må finne egnet sted for overnatting. Nå var det sikkert mange av de bekymrede som fikk en bekreftelse på hvor galt dette er da en gruppe måtte hentes ned under årets haik. De fire speiderne ringte og fortalte at de var våte og kalde og ikke helt sikre på hvor de var. Det ble sendt ut noen som fant dem og fikk dem trygt tilbake. Det var ikke snakk om noen stor redningsaksjon, og som koordinatoren for haiken sa: det var bare fire av 1300 som måtte hentes.

Da jeg var ung hadde min mor et overordna mål for min oppdragelse: jeg skulle bli selvstendig! Etter at jeg ble myndig hendte det at jeg spurte henne om jeg burde gjør det eller det, sånn eller sånn. Svaret var irriterende ofte: nei, det er du jo gammel nok til å bestemme selv. Jeg måtte stadig minne henne på at hun i grunnen var ganske heldig at hennes tenåringsdatter ville spørre henne om råd, selv om denne datteren var gammel nok til å bestemme selv.

Dette synet på oppdragelse har jeg adoptert. Mitt overordna mål er at mine barn skal bli selvstendige og klare seg selv. Det blir de ikke hvis de aldri får utfordringer og aldri får prøve seg på noe. Det er også altfor seint å la dem få prøve seg når de blir 17 år. Å bli selvstendig er en gradvis prosess. Å gi dem utfordringer som de kan klare er viktig fra de er ganske små, og utfordringene må aldri bli farlige. Det er snakk om å la dem være litt alene hjemme mens mamma drar en tur på butikken, det å gå hjem fra SFO og låse seg inn litt før foreldrene kommer fra jobb, ta bussen alene for å besøke bestemor eller dra "alene" på bytur mens pappa sitter på base med kaffekopp og avis.

Man kan jo av og til kjenne på lysten til å plassere barna godt i sofaen og aldri slippe dem ut uten følge, men skal man få fram en ny generasjon selvstendige mennesker, så er det en dårlig idé. Det er utrolig hvor mye lærdom det er i å få ansvar. Det å dra ut på tur i skogen med kart og kompass er etter min mening en ypperlig måte å vokse og få erfaring på. De vil jo som regel ha hatt opplæring i bruk av kart, kompass, kokeapparater og lignende fra før, og på en sånn tur får det bevist for seg selv og andre at de kan det de har lært.

La oss vikle barna ut av bomullen og la dem bli trygge, glade og selvstendige!

mandag 8. juli 2013

Egenskaper

Vi mennesker er forskjellige. Vi har mange ulike egenskaper, og det er litt delt syn på hvilke karaktertrekk som er bra eller mindre bra å ha. Jeg har alltid vært forholdsvis prinsippfast, eller sta som andre kanskje vil kalle det. For noen oppleves det nok som en utfordring, jeg selv synes dette er en av mine virkelig positive trekk. Ikke fordi jeg på liv og død skal ha rett i ett og alt, jeg kan faktisk endre mening hvis det er gode grunner til det. Men jeg mener det er positivt å stå for det man mener og bra å kunne ha meninger eller prinsipper på tvers av hopen og stå for dem. I tillegg er jeg bittelitt temperamentsfull. Mamma hadde to "kallenavn" på meg: prinsesse vilikke og kruttønna...

Ofte har jeg hørt stahet og temperament omtalt som noe negativt. Man skal liksom være snill pike: ikke være sint, ikke diskutere, ikke stille spørsmål. Å skulle legge lokk på følelser og å undertrykke meninger og holdninger tror jeg kan være direkte helsefarlig! I tillegg er det jo mye enklere å forholde seg til mennesker som sier det de mener og står for det, men samtidig er det ikke greit å være uhøflig. Det gjelder jo å si ting på en ordentlig måte. Det er likevel vanskelig å aldri såre andre. Jeg sårer sikkert mange med å være direkte og si det jeg mener. Samtidig kan det være greit å vite at jeg blir såra når noen sier en ting, og så viser det seg lenge etterpå at de ikke mente det de sa.

Nå har jeg, utrolig nok, overført både stahet og en viss grad av temperament til mitt avkom, så jeg har fått oppleve å være på "andre siden av bordet" også. Det har til tider vært arbeidssomt, men jeg har hele tiden sett det positive i disse trekkene. Jeg har nemlig alltid ment at temperament og stahet er noen av de beste egenskapene man kan ha. De kan være en utfordring for de, eller oss, som skal oppdra dem som har disse karaktertrekkene, men det er større framdrift hos disse menneskene. Jeg har arvet begge deler både fra mamma og pappa, men kanskje mest fra min far. Han hadde i tillegg en stå-på-vilje som ikke mange andre har: han ga aldri opp!

Eksempelvis fikk han en visjon om å starte opp en kristen videregående skole på det stedet han bodde de siste årene. Han ble motarbeidet fra dag én av de som mente at dette var en håpløst latterlig tanke som var umulig å gjennomføre. Hadde han vært som andre, så hadde han gitt seg med det. Han hadde en idé, han prøvde men det lot seg dessverre ikke gjøre. I stedet gikk han videre, han gikk til topps både i organisasjoner, kirker og i politikken. Kort fortalt: skolen lever fortsatt i beste velgående mer enn 20 år senere. Han rakk heldigvis å se det første russekullet gå ut fra skolen og han rakk å se skolen flytte inn i egne, nybygde lokaler.

Ikke alle har en sånn drivkraft og det er heller ikke meningen at alle skal ha det. Men når jeg ser mennesker som er så usikre at de alltid er enig med den som sist sa noe, så blir jeg lei meg på deres vegne. En ting er at man ikke kan stole på dem, men det må være vondt å være så usikker og ikke stole på at man selv kan mene noe fornuftig.

Så får det heller være at temperamentsfulle og prinsippfaste mennesker kan være en viss utfordring å omgås og å leve med, dere vet i alle fall hvor dere har oss!


torsdag 4. juli 2013

Juli

Vi har kommet til årets andre sommermåned. De aller fleste vil i løpet av denne måneden ha noen uker fri, og juli er måneden for å nyte seine sommerkvelder, norske jordbær, sol, late morgener, is, bading, lettvint sommermat, ferie og båtliv - for de som har båt.

Nå er det jo sånn at det ikke er alltid det slår til med sol og fint vær hver dag i hele landet, men dette været får vi ikke gjort så mye med. Det handler mer om hvordan man takler det. Som nordlending må jeg innrømme at jeg synes søringer kan være både bortskjemte, sutrete og rare når det gjelder sommer og sommervær.

Jeg har nevnt det tidligere, men jeg har altså hørt overskya og vindstille vær med opphold og over 20 grader omtalt som dårlig vær. Sommeren for to år siden lå temperaturen hver dag i to måneder i strekk mellom 20 og 30 grader. Været var litt varierende, mange dager var det sol og fint hele dagen, andre dager regna det hele dagen og noen dager var det litt av hvert. Plenen vår rakk i alle fall å bli skikkelig tørr og brun i løpet av sommeren. Det var i mitt hode en bra sommer, men neida! Aviser, radio, TV og dagliglivet var fullt av mennesker som sutret over den dårlige sommeren. Da måtte jeg bare si: da kan dere bare ha det så bra! Hvis det skal være 25-30 grader hver dag og uten en regndråpe hele sommeren for at dere skal være fornøyd, så fortjener dere ikke noe bra vær!

I går kveld ble vi på deler av Østlandet velsigna med 14 grader og regn. Perfekt vær for en god kopp te eller kakao. Det er også fint turvær, tro det eller ei! Det er deilig å kle seg i regnmundur og gå ute og kjenne på den friske, pollenfrie lufta som lukter intenst av all verdens sommerblomster og andre vekster. Skulle man være litt småkulsen når man kommer inn, så er te- eller kakaokoppen ekstra deilig.

Det er det samme som gjelder nå som når snøen laver ned i april - man må gjøre det beste ut av det man ikke får gjort noe med! I tillegg er det lurt å fokusere på det som er bra. Hvis man gleder seg over de fine dagene i stedet for å irritere seg over regnværsdagene, så kan det hende man ser at sommeren ikke var så verst likevel.

Men du verden - det er enhver sitt eget valg! Jeg velger å kose meg over de fine dagene og har derfor stort sett fine somre. Måtte dere alle også ha en flott sommer både i nord og sør!





tirsdag 2. juli 2013

Sommerbloggsløvhet

Det er sommer, og det vil nok bli litt labert med innlegg her noen uker. Jeg prioriterer sol og gjøremål med familie og venner framfor å skrive, er jeg redd...

I dag er det overskyet ute, og dagen skal bli brukt til klesvask og andre huslige sysler... hvis jeg gidder... Men først skal jeg stappe i meg enda en kurv norske jordbær. De må nytes mens de er her!

Ha en fin sommerdag!