fredag 30. august 2013

Teite produkter 3

Det utvikles apper for alt mulig rart. Noen er faktisk ganske smarte mens andre er komplett idiotiske. I dag leste jeg om den dummeste appen jeg har hørt om til nå: nemlig en som sier fra når det er på tide å skifte bleie på barnet ditt!

Jeg lurer på: er målet med å utvikle en sånn app at folk skal bli idioter, eller er utviklerne selv så dumme at de tror at dette er noe som noen som helst kan ha bruk for?

onsdag 28. august 2013

BRUK REFLEKS!!

Det går mot høst og det blir tidligere og tidligere mørkt om kveldene. I år som i fjor og årene før er sjansene store for at det skjer igjen: da du gikk hjemmefra skinte sola, men nå når du skal gå hjem er det blitt mørkt. Og hvor er refleksen? I alle fall ikke i jakkelomma...

Derfor blir min oppfordring, nei - ordre: gå og fest reflekser på alle jakkene du har tenkt å bruke utover høsten. Gjør det nå! Hvis ikke vil du bare glemme det, og tro det eller ei: heller ikke i år er du blitt selvlysende!

lørdag 24. august 2013

Seinsommer

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: vi er nå på full fart inn i min favorittperiode av året! Jeg gleder meg over fine dager med blå himmel og litt skarpere luft, og enda er vi bare i startgropa.





fredag 23. august 2013

Teite produkter 2

Det andre teite produktet jeg vil snakke om er push up-BH.

Jada, jeg vet at mange synes det er kjekt med et lite løft, men det er bare det at altfor mange overdriver. I tillegg har hele konseptet et par tydelige svakheter!

For det første: å gjøre seg annerledes enn man egentlig er kan falle nokså uheldig ut... bokstavelig talt! Sett at man har kommet så langt at den BH-en skal av for første gang, og ut faller det enten to vrengte bukselommer, eller ingenting! Det kan hende at det er noen som føler seg litt lurt da. Da har jeg mye mer sansen for hun som sa: er man utstyrt med to myggstikk, så er man utstyrt med to myggstikk. Det blir for dumt å lure og lokke på feil premisser. En annen ting er jo at de gutta som lar puppestørrelsen avgjøre noe som helst, de er ikke verdt å bruke tid eller energi på!

Så har du jo de som overdriver litt... Bare så det er sagt: pupper som er dytta helt oppunder haka blir aldri bra! Når de får en kant øverst som får det til å se ut som om tyngdekraften virker oppover, da ser det ikke mindre en tåpelig ut.Og som et ekseplar av hankjønn sa til meg en gang: det synes til og med vi ser teit ut! (De som velger en litt mer permanent push up-effekt, altså silikon, får denne kanten rundt hele puppen. Da ser det ut som om tyngekraften virker i alle retninger. Det ser heller ikke smart ut...) For damer som har passert de første ungdomsåra kommer det som regel ikke en distinkt kant, men mer en stripe med rynker - det ser ikke bedre ut! Bare så det er sagt.

Tro det eller ei, jenter: når de stakkars puppene blir skvist inn og opp, så synes det. Det er vel også meningen. Men det som kanskje ikke er med i beregningene er at det er færre enn dere håper på som synes det ser bra ut.

Til slutt: ta en titt på denne 

torsdag 22. august 2013

Teite produkter 1

Det finnes en del produkter som jeg i utgangspunktet synes er litt i overkant dumme. Et av de nyere jeg har sett er antishake treningstights. Meningen med det er jo klar: mens man trener skal man altså presse seg inn i stramme treningsbukser sånn at det man kanskje vil trene bort holder seg i ro mens man trener det bort. Så når man trener skal man altså se strammere og mer veltrent ut enn man er.

Beklager folkens!

onsdag 14. august 2013

Aviser og sånt...

For mer enn 20 år siden startet jeg på min journalistutdannelse. Jeg hadde seriøse tanker om å jobbe innenfor media, helst radio. Både den journalistiske biten og den tekniske virket interessant, men jeg bestemte meg for å gyve løs på journalistutdanning. Jeg er litt arvelig belasta: min far var journalist og en av mine brødre lukta også litt på yrket. Jeg har alltid vært glad i å skrive og er også litt nysgjerrig av natur. Jeg tenkte derfor at journalistikk måtte være midt i blinken for meg.

Det tok likevel ikke så lang tid før jeg skjønte at det ikke var det jeg skulle satse på likevel. Nyhetssendinger skal på lufta og aviser skal trykkes hver dag, og det er et visst press for å finne noe å fylle minutter og sider med. Var det ingen opplagte nyheter, så måtte man likevel spa opp ett eller annet hver dag. Jeg forsto raskt at denne typen nyhetsteft verken hadde jeg eller hadde jeg lyst til å ha.

Det å ha den bakgrunnen jeg har, gjør nok at jeg betrakter mediene med et noe kritisk blikk. Og jeg må innrømme: jeg er ofte lykkelig og glad for at jeg valgte en annen utdannelse og levevei! Like ofte er jeg litt flau på vegne av de som jobber som journalister. Det finnes selvfølgelig mange dyktige journalister også, langt fra alle er så ille som det jeg vil skrive om her, men det jeg skriver om er likevel min generelle oppfatning av journalismen sånn som den framtår på bakgrunn av det jeg leser, ser og hører.

Noen stikkord for store deler av pressen er krisemaksimering, troverdighet, seriøsitet og dårlig språk. Noen vil si at dette bare gjelder tabloidpressen. Jeg skulle ønske at det var sånn! Og det er ingen tvil om at de er verst, men dessverre finnes det både regionale og lokale medier som er nesten like ille. Kanskje blir man så vant til å lese VG og Dagbladet at man tror at det er sånn det skal være?

Jeg tror at norsk presse generelt har et ønske om bli tatt seriøst. Skal det skje, så må norske journalister begynne å oppføre seg seriøst. For eksempel: i en herværende regionalavis, nettutgaven, har de i dag et oppslag om et kommende ruskevær. I følge denne avisen har det forøvrig vært voldsomt mye ruskevær i det siste, og jeg lurer egentlig på om sommeren har vært så bra som jeg tror den har vært...

Ja! Det har vært tordenskrall de fleste dagene de siste to ukene. Ja! Det har falt hagl på størrelse med erter og kanskje noen innimellom som var større. Ja! Det har vært noen kraftige regnbyger som har skapt korte, lokale oversvømmelser, og en vei ble faktisk ødelagt, men: det har ikke vært snakk om noe ekstremvær! Jeg lurer så skrekkelig på hvilke beskrivelser som skal tas i bruk dersom det virkelig skulle dukke opp et kraftig, ødeleggende uvær som for eksempel nyttårsorkanen på Vestlandet tidlig på 90-tallet eller Dagmar som herjet på Vestlandet jula for et par år siden. Det er vel for så vidt de eneste ekstremværene som har vært i Norge på fryktelig mange år.

Jeg har prøvd å fiske litt for å se om det bare er jeg som reagerer på den typen ordbruk, og jeg kan love alle krisemaksimerende journalister: det er ikke bare meg! Egentlig synes jeg bare litt synd på dem også, for jeg tror ikke de skjønner hvor dumme de gjør seg med å skrive som de gjør.

En annen historie er den berømte, store og grusomme smørkrisa som rammet Norges land like før jul for to år siden. Her sulter store deler av verdens befolkning, og så kalles det "krise" at butikkene i Norge kan bli tomme for meierismør før jul. Det er respektløst og komplett idiotisk å bruke et ord som "krise" om dette. Og igjen: de stakkars journalistene skjønner ikke at en sånn ordbruk om en så bagatellmessig ting fratar dem alt som kan kalles troverdighet!

Nabokos

Jeg må bare si det: jeg bor i verdens beste vei og har verdens koseligste naboer - så vet dere det!

tirsdag 13. august 2013

Forventninger 1

Jeg merker at nå stiger forventningene for hver dag! August er en av mine favorittmåneder. Hvorfor? Først og fremst fordi den markerer overgangen til høsten. Vi er inne i en periode nå hvor det buldrer og tordner hver dag. Jeg prøver å ikke ha for stor avstand mellom meg og kameraet mitt. Det er mange mektige syn som må foreviges. I tillegg gulner kornåkrene og busker og trær bugner av frukt og bær. Jeg kjenner i hele meg at jeg gleder meg til høsten kommer på ordentlig. Legger ved et par bilder fra kveldens fotosafari. På det øverste bildet ser vi muligens antydning til begynnelsen på en liten skypumpe.



mandag 12. august 2013

Hurtigrutevinking

I sommer har vi sett litt av det igjen. Sommerbåten til Nrk har kjørt opp og ned langs kysten, og på alle holmer, skjær, knauser og odder står det folk og vinker. Det samme så vi under Hurtigruta - minutt for minutt. Jeg tror kanskje mange seere trodde at de sto der fordi det var Sommerbåten eller Hurtigruta - minutt for minutt. Det stemmer ikke. Det vinkes fra holmer, skjær, knauser og odder hver eneste dag. Jeg har vært og kan fortsatt være en av dem.

Den øya som jeg vokste opp på lå ikke i den vanlige skipsleia men i "godværsleia". Hovedskipsleia gikk litt lenger inn, på andre siden av naboøya. Derfor var det ikke hver dag at Hurtigruta kom forbi. Men de gangene den gjorde det, så pleide de å fløyte når de nærma seg. Dette var beskjed til oss skolebarna. Da fløy vi ut av klasserommet, midt i timen, og løp opp på hågen bak skolen. Der sto vi og vinka til båten hadde passert. Da gikk vi inn og undervisningen kunne fortsette.

På sommeren passet passeringen sånn omtrent med frokosten. Det samme skjedde da: når vi hørte fløyta eller rett og slett motorduren, spratt vi opp og løp ut for å vinke.

Jeg har i de senere åra tenkt litt på hvordan dette må se ut for "utenforstående", for eksempel nye lærere og feriefolk som er på besøk for første gang. Man sitter der rolig og spiser frokost og plutselig spretter alle de andre opp helt på likt og forsvinner ut døra. Eller den stakkars læreren som i løpet av få sekunder sitter og ser utover et tomt klasserom. Jeg husker en lærer som prøvde å true med rektor for å få oss til å skjønne at sånt gjør man ikke! Det endte med at rektor kom og fortalte læreren at sånt gjør man her!

Hvis dere vil se hvordan det ser ut fra båten, så ligger det et lite klipp på Youtube som viser en liten rad skolebarn som står og vinker ca på 1.40. Men det er ikke bar barna som vinker. Alle vinker, store og små!

onsdag 7. august 2013

Vær

Vær er et interessant og utømmelig emne å snakke om. Jeg selv er veldig fascinert av vær og værfenomener. Som tidligere nevnt, så er jeg mer enn gjennomsnittlig glad i tordenvær. Jeg storkoser meg når det blåser friskt rundt husveggen og jeg elsker regn! Jeg elsker også sol, og det fineste jeg vet om i hele verden er speilblank sjø. Jeg fascineres av skyer og skyformasjoner, og jeg har hundrevis av bilder med skyer på: lette skyer, tunge og truende skyer, lyse og mørke skyer. Jeg skulle nok ha blitt meteorolog, sånn egentlig...

Men om jeg fascineres av været selv, så må jeg innrømme at jeg nesten blir enda mer fascinert av mange andres forhold til vær. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at det først og fremst er den generelle østlendings forhold til vær jeg vekselvis smiler og rister på hodet av. For å være helt ærlig: det er mye værsutring her nede. Hvis meteorologisk institutt etter en lang, stabil, varm og solrik periode antyder at det i løpet av neste uke kan være en viss mulighet for at det muligens kan dukke opp noen skyer én dag, kanskje, så står det digre overskrifter i avisene: Sommerværet er over!

Det virker som om det er mange som ikke har evnen til å glede seg over annet enn strålende sol fra skyfri himmel og vindstille, og det er virkelig trist for deres del. For som jeg har sagt tidligere: man kan velge å være sur, gretten og sint over det som ikke blir som man vil eller så kan man velge å finne noe positivt i det du allikevel ikke får gjort noe med. Været kommer helt klart i denne kategorien!  Livet blir så utrolig mye bedre hvis man velger den siste varianten.

En annen ting som jeg også er litt hoderystende småkomisk er hva man forkuserer på. Vi hadde jo vg.no som etter et antall tropedager i sommer valgte å skrive om at det foreløpig ikke hadde vært noen tropenetter. Og hvis vi har hatt en dag med strålende sol, men så kommer det kanskje en liten ettermiddagsbyge med noe regn og kanskje til og med litt tordenvær - den varer kanskje tre kvarter - så har det liksom ikke vært noe bra vær den dagen. Det at det var 16-17 timer med strålende sol teller liksom ikke, for det kom jo "uvær" på ettermiddagen! Det klarer jeg nok aldri å la være å synes er... krampeteit!

Fordelen med søringers værsutring er jo at jeg har noe å le av - og skrive om...










tirsdag 6. august 2013

August

Vi har kommet til det som regnes som den siste sommermåneden. Der er jo jeg igjen litt i utakt med de fleste, for jeg regner august litt som høst. Det har vært en diskusjon i familien i alle år. Jeg har strukket meg så langt som til å si at sommeren varer til sånn omtrent 15. - i ekstreme tilfeller til 20. august her på Østlandet, men da er det stopp! Jeg er litt usikker på om det delvis skyldes at jeg som regel er lei sommer og varme og superklar for høsten når vi kommer så langt.

Det er likevel ikke den eneste grunnen. I august starter innhøstingen for alvor. Kornåkre treskes, det er tid for bærplukking og man merker godt at sommeren er på hell. August er også måneden hvor alt kommer tilbake til normalen, og det er kanskje det jeg liker aller best! Det er deilig med sommer, ferie, varme og late dager, men det aller beste er når hverdagen starter igjen.

Det som også er så fint med august er at ting roer seg litt ned igjen. Det er mindre stress - om sommeren man ut og nyte godværet hele tida. Fortsatt kan det komme mange varme, fine, solfylte dager som også kan nytes. De blir nesten som bonus. Men så er jo jeg meg, da... Jeg synes det er deilig at lufta blir litt skarpere. Det er godt at jakka er god å ha på kveldene, deilig å finne fram langbukse og sokker igjen, for ikke å glemme: endelig kunne bytte fra sommerdyna til den deilige, myke og gode dundyna.

Litt rarere er det kanskje at jeg liker så godt å gå i bok- og papirhandler nå på denne tida. Jeg liker lukta av viskelær, blyanter og kladdebøker. Og jeg elsker å legge bind på skolebøker. Det gjorde jeg så lenge jeg kunne for ungene. Til slutt måtte de rett og slett si fra om at det ville de gjøre sjøl.

Det aller beste med august er at den markerer overgangen til min favorittårstid, nemlig høsten. Så nå bare gleder jeg meg!





mandag 5. august 2013

Lyn og torden

Jeg er godt over gjennomsnittlig glad i tordenvær. Som liten var jeg derimot livredd. Mamma elsket tordenvær, og jeg syntes hun var fullstendig gal som kunne gå rundt og ønske seg et skikkelig tordenvær. Men tidlig i tenåra snudde det ganske tvert om bokstavelig talt over natta. Nå tror jeg faktisk jeg er blitt hakket verre enn min mor var. Jeg storkoser meg når det gnistrer, spraker og buldrer, og jeg synes det er like moro når det er nært som når det er langt unna. Det aller koseligste jeg vet er å våkne av det jeg kaller fjerntorden. Samtidig er det moro når du ikke rekker å begynne å telle fra det lyner til lufta eksploderer over hustaket og hele huset rister.

Overspenningsvern gjør at man nå slipper å fly som en strikkball rundt i huset for å plukke ut alle støpsler fra stikkontaktene, den tida kan jeg heller bruke på å nyte været og se etter spektakulære lyn. For et par år siden fikk vi prøvd ut effekten av vernet da det lynte og tordna helt på likt. Modemet hadde ikke finvern, så det eneste som skjedde var at jeg ble logga internett. Alt annet elektrisk utstyr i huset inklusive TV, PC og stereoanlegg klarte seg helt fint.

Likevel så har jeg respekt for tordenvær. Jeg vet at det er voldsomme krefter som er i sving, og jeg utfordrer på ingen måte de kreftene. Som liten var det mange forholdsregler vi måtte ta. I tillegg til å plukke ut alle støpsler skulle vi unngå kontakt med vannkraner, ikke sitte for nært husets ildsted og helst ikke sitte for nært yttervegg eller vinduer heller. Det sies at det tryggeste er å sitte under kjøkkenbordet med ei sild i munnen og lakrisbåter mellom alle tærne: ingen har nemlig blitt truffet av lynet, under kjøkkenbordet mens man hadde ei sild i munnen og lakrisbåter mellom alle tærne.

Men for å være litt seriøs, så er det lurt å bruke hodet og være fornuftig. Selv om vi hørte mange skrekkhistorier om lynets herjinger, det var jo ikke så mye annet å finne på mens tordenværet sto på enn å fortelle historier, så var det sjelden vi hørte om folk som var truffet av lynet. Bare de siste to helgene er det minst åtte personer i Norge som har hatt nærkontakt med lyn. To av dem var ute i båt og fire var på fjelltur - begge deler vil jeg si er ganske uvettig oppførsel.

Det kan være nyttig å minne om at det ikke er lurt å være i båt, oppe på høyder, under trær, ved siden av flaggstenger, oppe på tak, ute på et flatt jorde eller lignende når det lyner.

Til slutt vil jeg bare komme med litt fakta om tordenvær. Det er nemlig forbausende mange voksne mennesker som tror at lyn og torden er to separate ting som ikke nødvendigvis trenger å opptre sammen, selv om de som oftest gjør det. Lyn og torden henger sammen - alltid! Torden er lyden av lufta som eksploderer av varme der lynet passerer. Hvis du hører torden uten å ha sett noe lyn, så er det nettopp derfor: du så ikke lynet. Hvis du ser at det lyner uten at du hører torden, så er det fordi det er veldig langt borte. Da kalles det kornmo hvis det er mørkt ute. Det så vi mye av i min barndom på vinterstid. Det er nemlig også en ting: det er moro å være på sosiale medier når det lyner på østlandet på vinterstid! Folk går helt bananas og tror verdens ende er nær, for tordenvær på vinteren går ikke an! Til det vil jeg bare si at langs norskekysten fra Vestlandet og nordover er det nesten mer tordenvær på vinteren enn på sommeren.

Her på Østlandet er vi derimot på tur inn i glansperioden for tordenvær: seinsommer og overgangen mellom seinsommer og tidlig høst. Vi hadde skikkelig tordenvær på lørdag, det smalt litt i går også, og jeg ser at yr.no lover en ny runde i morgen også. Jeg gleder meg!