Generasjoner

Å dele inn befolkningen i generasjoner som om det var en absolutt greie er en artig ting. Det er snakk om dagens generasjon unge, foreldregenerasjonen, besteforeldregenerasjonen og så videre. Så enkelt og skjematisk som det er det jo selvfølgelig ikke. Familien min er et godt eksempel på det. Jeg er atpåklatten med godt voksne foreldre som gifta meg med eldstemann som hadde unge foreldre. Min mor var ett år eldre enn mannens bestemor.

Vi har hatt ganske mye moro med det. For femten år siden var vi i to bryllup i løpet av to uker, alle fire som gifta seg i de to bryllupene er født det samme året. I det første var vi brudgommens bror og svigerinne, og i det andre var vi brudgommens tante og onkel. Min nevø har barn som er like gamle som og eldre enn noen av mine. Mamma syntes akkurat det var litt dårlig gjort. Hun syntes vi kunne ha gjort det litt enklere for henne å skille barne- og oldebarn... Vi har innført to nye begrep hos oss: nestenkusine og nestenfetter.

På min side er mine barn desidert yngst av søskenbarna, på pappas side er de ganske jevnaldrende med dem. De har to fettere som har bursdag samme dag med en aldersforskjell på 30 år. Det totale aldersspennet mellom yngste og eldste søskenbarn er 33 år. Jeg tror mange av mine barns venner synes de har en litt rar famile. De har tanter og onkler som er like gamle som vennenes besteforeldre. For oss er det helt normalt.

På samme måte så tilhører jeg på en måte både min manns generasjon og mine svigerforeldres generasjon. Gubben og jeg er omtrent like gamle. Vi har vokst opp med de samme tingene på TV, gikk ganske samtidig på de ulike skolene og har felles opplevelser rundt det. Samtidig har jeg og min svigermor hatt mange fellestrekk i vår oppvekst ettersom våre foreldre var på samme alder.

Jeg synes vi er utrolig heldig som har det sånn. Begrepet generasjonskløft har ikke eksistert hos oss på grunn av de glidende overgangene. Vi kan alle føle at vi har noe til felles både med de som er 20 år yngre og 20 år eldre. Mine nieser og nevøer, som noen av dem er nærmere meg i alder enn foreldrene deres, er nesten som søsken å regne. Etter hvert som mine barn blir voksne, blir de også innlemmet i søskenbarnflokken på lik linje med de som er 30 år eldre, og når det kommer til stykket, så har de veldig mye til felles selv om de ikke kan se tilbake på en felles barndom.

Jeg er i grunnen veldig glad i hele storfamilien min!