mandag 30. desember 2013

Nyfødtmage - igjen...

I kveld har jeg sett på Nrk og deres nyhetskavalkade for 2013. All ære til hertuginne Kate som viste fram en ordentlig nyfødtmage!

mandag 23. desember 2013

Jul!

Nå er den straks her: min favoritthøytid! Fra jeg var lita har jeg elska alt som har med jul å gjøre. Jeg er så glad i tradisjonene som hører med, for ingen andre uker av året er vel like fastlagt som nettopp uka mellom jul og nyttår. Man spiser det samme hvert år, og den sammen pynten plasseres på samme sted som i fjor og i forfjor. For noen kan andres juletradisjoner framstå som alt fra snåle til totalt meningsløse, men for meg og min familie er våre tradisjoner viktige.

Det er ikke til å komme fra at mye som hørte min barndoms jul til fortsatt er det som gir meg den virkelig gode julefølelsen. Min såkalte guilty pleasure har sammenheng med juleminner fra jeg var lita. Til vanlig synes jeg at farga lys er ganske juglete, men akkurat i jula er det helt greit. Det er faktisk ikke bare helt greit, det er nesten en liten nødvendighet! Når skolen skulle pyntes til jul, så var det selvlagde kreppapirgirlandere, ditto glanspapirlenker og en rad med farga lys surra rundt drageren i gymsaltaket som var det essensielle. Fra lenge før skolealder satt jeg på den årlige juletrefesten i romjula og så på de fine lysene i taket. Derfor må familien min leve med en liten lenke med farga lys som danderes, mer eller mindre diskret, innomhus i adventstida og jula.

Jeg er også glad i forventningene, så derfor er jeg egentlig minst like glad i adventstida. Jeg liker lillejulaften når juletreet kommer på plass og adventspynt byttes ut med julepynt. Jeg liker lukta av gran som jeg kjenner når jeg kommer inn i stua på morgenen på julaften, og jeg liker lukta av pinnekjøtt som brer seg rundt i huset på formiddagen på julaften. Jeg gleder meg til å spise melje (mølje) med sirup på formiddagen i morgen, forøvrig en tradisjon som har fått mer enn én til å steile når de har hørt om det! Jeg gleder meg til å stå i den overfylte, trange kirkebenken og synge "O jul med din glede" mens vi både bukker, neier og svinger oss i kretsen. Jeg gleder meg til pinnekjøtt, riskrem og krinalefse. Jeg gleder meg rett og slett skikkelig til jul!

Ha ei riktig god jul, alle sammen!



lørdag 21. desember 2013

Vintersolverv

I dag er det vintersolhverv, for mange en etterlengtet dag. Nå går det mot lengre dager, mer lys og etterhvert vår og sommer. Men først håper jeg at vi får en lang, kald og snørik vinter!


Og for oss som er over gjennomsnitlig glad i vinter: Juhuu! Nå er det bare et halvt år til det igjen går mot mørkere dager, høst og vinter! ;-)

fredag 20. desember 2013

Om å kose seg.

Det nærmer seg jul, og for de fleste av oss betyr det mange late dager med masse god mat. Kostholdseksperter er nøye med å fortelle oss at det er lov å kose seg og spise julemat med god samvittighet under slagordet "Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som betyr noe, men det som du spiser mellom nyttår og jul!" Dette er en god og grei leveregel synes jeg.

Likevel renner aviser, både papir- og nettutgavene, over av råd om hvordan du kan gjøre jula magrest mulig. Jeg vet ikke om dette skyldes kostholdsekspertene som vil spille litt på vår dårlige samvittighet, eller om det kan skyldes disse ulyksalige journalistene som må finne på ett eller annet å skrive om. Jeg synes i alle fall det er ganske tåpelig.

I jula bør alle kunne spise det de vil og kose seg uten at noen skal appelere til dårlig samvittighet. Av og til skal man slippe å tenke på hva man burde og ikke burde gjøre.

Det hender at jeg blir fysen og får lyst på noe godt å spise. Egentlig hender det ganske ofte... Som regel er jeg "flink" og klarer å avstå, men noen ganger bestemmer jeg meg for å skeie ut. Jeg tror nemlig ikke at det bare er lov å kose seg litt av og til. Jeg tror det er viktig å gjøre det!

Det er ikke så lenge siden man kunne lese i media at friske overvektige ikke burde slanke seg, rett og slett fordi at de kunne få helseproblemer på grunn av det. Fra før er det kjent at slanke mennesker som ikke er fornøyd med livet har større problemer med helsa enn overvektige som har det bra. Det er det som jeg tror er poenget. Hvordan man har det er det aller viktigste. Hvis man hele tida nekter seg selv å gjøre ting fordi det er usunt, så tror jeg det i det lange løp er skummelt for helsa.

Derfor skal vi alle nyte den gode julematen uten å tenke på hvordan den kan gjøres magrere eller sunnere (sier "eller", jeg...) Hvis det blir sånn at man spiser en marsipanbit samtidid som man leser varedeklarasjonen for å se hvor mye sukker det er i den, eller dropper den ekstra porsjonen sjokoladepudding med masse krem og vaniljesaus, så tror jeg ikke det er bra for helsa. Da synes jeg heller at man skal drikke to kopper gløgg hvis man har lyst til det og smøre et godt lag meierismør på julekaka i de to ukene rundt juletida. Så kan man heller være fornuftig og sunn de 50 andre ukene i året, selvfølgelig med en liten utskeielse nå og da!

Nyt jula og julematen med verdens beste savittighet de neste to ukene!

tirsdag 3. desember 2013

Desember

Vi har tatt fatt på årets siste måned, selveste julemåneden! Det er vel ingen andre måneder som går like fort som denne, på tross av at den er av de lengste i antall dager. Desember er den måneden de fleste liker, også de som i utgangspunktet ikke er så glad i vinter. Mange av dem synes til og med at det er helt på sin plass med litt snø, i alle fall et par dager. Desember er også måneden da sola snur igjen og dagene begynner å bli lysere og lengre.

Egentlig er desember en salig blanding av kos og stress. Det er derfor jeg er så glad i november, for da kan jeg starte kosen før stressmomentet slår inn. Men selv jeg kommer til et punkt hvor åndenøden og bakoversveisen slår til, og det er sånn typisk rundt 13. desember. Da er det plutselig bare ei og ei halv uke til julaften, og alt begynner virkelig å haste.

Desember er tradisjoner, følelser og minner. I desember er det til og med lov med farga lys, bare fordi det var den julepynten som ble hengt opp i taket i gymsalen på skolen hjemme. Jeg husker at jeg satt som lita jente på mamma sitt fang og så på de lysene når vi var på juletrefesten på skolen. Desember er adventsstjerne i vinduet og julelys i hagen. Desember er lukt av nybakt flatbrød og krinalefse. Og selv om det glipper litt akkurat 13. desember, så holder jeg knallhardt på at desember er kos, fra begynnelse til slutt! Jeg ønsker alle ei fin adventstid!









mandag 2. desember 2013

Hvorfor var det nå jeg begynte å blogge igjen...

Jo, det har jeg blitt påmint denne helga. Forrige uke la Fotballfruen ut et bilde av sin flate, stramme fire-dager-etter-fødselmage. For det har hun høstet mye kritikk, for å si det pent, men hun har også fått mye støtte. Støttespillerne synes hun har god grunn til å vise fram og å være stolt av kroppen sin, en kropp som har kostet mye svette og hardt arbeid i lang tid. Jeg må innrømme at jeg har vært innom denne bloggen hennes bare én gang, og det var da noen skulle vise meg bilder av hvordan hun så ut rett før hun fødte. Og kjære vene! Jeg trodde jeg var ganske lita som høygravid, men jeg var jo den hvalrossen i forhold!

Som vanlig i disse nettdebattider, så har hun fått unødvendig mye pepper og mange stygge kommentarer for dette stuntet sitt. Jeg har selv delt noen, mener jeg, av de litt "snillere" kritikkene mot det hun har gjort, for eksempel denne som heter #normalfrue

Det var jo nettopp for å være en motvekt mot disse ekstremt "vellykkede" menneskene jeg begynte å blogge. Ikke for å kritisere dem, men som #normalfruen sier: jeg vil gjerne balansere bildet litt.

Det å føde et barn er mildt sagt en opprivende opplevelse for en kropp. Magen skal romme et helt lite menneske, og dette mennesket skal ut gjennom en passasje hvor det egentlig er umulig at noe større enn en valnøtt skal komme ut. Muskler, sener, skjelett, hud - alt strekkes ut for å gi rom for dette voksende vidunderet. Noen er veldig "heldige" med genene. Jeg selv er vel egentlig det. Mine svangerskap resulterte i null strekkmerker. Andre får strekkmerker hvis de nyser for hardt, aldeles uten å være gravide.

Jeg hadde høy forbrenning da jeg var gravid. Det betyr at jeg spiste som en hest i ni måneder og la på meg fire kilo. Da jeg dro hjem fra sykehuset hadde jeg gått ned ti av de fire kiloene sånn at jeg faktisk var seks kilo lettere da jeg dro hjem enn jeg var da jeg ble gravid. Heldig, sier du? Joa... Men jeg fortsatte å ete som en hest etter fødselen også. Det gikk bra så lenge jeg amma, men da jeg slutta med det... Kanskje hadde jeg og fotballfruen egentlig ganske like forutsetninger? Kanskje jeg kunne vært like stram, slank og pen som henne? Hvis jeg hadde hatt et litt annet fokus i livet?

Jeg tror nemlig mye ligger der, og det er derfor Fotballfruens stunt skremmer meg litt, på flere måter.

Det er et fokus på kropp og utseende som er helt vanvittig nå for tida. Jeg blir bekymra for at noen skal finne på å tro at Fotballfruen representerer normalen. Det gjør hun ikke! Hun er nok svært heldig med mange av de genene som skal til for å få en "pen" kropp. I tillegg har hun jobbet hardt for å se sånn ut. Det er faktisk ikke alle som verken har tid, råd eller mulighet til å vie livet sitt til å ha et sånt utseende. Og da må jeg faktisk spørre: er det et mål i seg selv?

Da jeg var blitt tobarnsmamma var vi på besøk hos noen venner som også hadde to barn på samme alder som våre. Været var fantastisk, så en dag pakket vi sammen mann og barn og dro på stranda. Ammeinnleggene var på plass i bikinitoppen, og magen var forholdsvis langt fra fotballfruens fire-dager-etter-fødsel. På veien passerte vi en gjeng kjekkaser som kasta frisbee mens de prøvde å imponere noen yppige bikinibabes som lå litt lenger borte. Jeg har faktisk aldri vært så fornøyd med meg selv i hele mitt liv som jeg var der og da! Med to pupper i ulik størrelse fordi jeg hadde amma litt på den ene sida før vi gikk. Med en mage som langt fra var flat og stram. Med et lite vidunder liggende i vogna som jeg dytta langs en litt humpete sti og et annet vidunder som rusla forventningsfull avgårde med bøtte og spade.

Jeg tror heller ikke det nødvendigvis er sunt å drive med hardtrening mens man er gravid. Trene, ja! Men som jeg har sagt før: det er faktisk perioder i livet hvor vi skal sette oss selv og våre behov litt til side, og det tror jeg blant annet er når vi venter barn. Ingen skal fortelle meg at ikke Fotballfruen har vært litt redd for figuren sin i dette svangerskapet, og ingen skal fortelle meg at det treningsregimet hun har bedrevet ikke har vært motivert av det at hun etter fødsel raskest mulig skal få sin "gamle" kropp tilbake. Jeg var redd for at det skulle skje noe med den lille som vokste inne i magen min!

I bunn og grunn synes jeg litt synd på henne. Jeg unner alle den følelsen jeg og venninna mi hadde da vi gikk forbi disse frisbeekastende kjekkasene og vite at vi så aldeles ikke var i deres målgruppe. Jeg unner alle å kunne konsentrere seg om det som er det viktige i livet. Det å beholde ungpikekroppen, hvis man noen gang har hatt det, er faktisk ikke inne på topp tusenlista over viktige ting i livet. Dessverre er jeg redd for at noen skal få den vrangforestillingen at det er viktig etter å ha sett dette bildet, og derfor synes det er viktig at flest mulig av oss normale damer tar oss tid til å fortelle dem at det er det ikke!

søndag 1. desember 2013

Første søndag i advent.

I dag er det første søndag i advent. Stjerna henger i vinduet, første lys på adventskransen ble tent på frokostbordet og nå er det ikke for tidlig med førjulskos.

Nå er det lenge siden jeg har bedrevet språkpirk her, men i dag tror jeg at jeg må ta en liten runde. Jeg har ikke sett det før i år, men det virker som om "alle" har bestemt seg for å ta i bruk det litt tullete begrepet "første advent". Jeg har sett det i aviser, på nettet og hørt det på radio: i dag er det første advent. Da må jeg bare få si at: Nei! Det er det ikke! Derimot er det første søndag i advent. Det er bare én advent per år, og den starter den fjerde siste søndagen før 1. juledag. Dermed får jeg avlivet en annen vrangforestilling med det samme: at advent er tida fra 1. desember og til julaften. Advent kan starte så tidlig som 27. november eller så seint som 3. desember, alt etter hvilken ukedag julaften faller på. I år starter advent 1. desember, men det er helt tilfeldig.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fin adventstid!