Å leve med Murphys lov

De fleste har vel hørt om Murphys lov - dere vet denne om at alt som kan gå galt vil gå galt. Den består av flere paragrafer, og den paragrafen jeg vil skrive litt om i dag er følgende:

• Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet.

Nå er det ei uke og én dag til det er ett år siden jeg starta bedriften min, og det er en ganske kjent sak at det kan gå både ett og to år før man kan ta ut lønn etter å ha starta opp en bedrift. Vi har det siste året vært en éninntektsfamilie, og jeg har jobba gratis ett år. Ikke noe rart med det, men det sier seg selv at økonomien ikke gir rom for de store utskeielsene.

At vaskemaskinen takka for seg i høst var for så vidt ubeleilig nok, men den hadde gjort sin tjeneste i fjorten og et halvt år. Mange av de åra har vært med småbarn i hus, så den har vel vaska sin andel av grus, småstein og spiker. Man kan kanskje si at dette var et godt eksempel på Murphys lov, men jeg vil nesten ikke si det. Den har vært trofast uten noe tull og den har vært med på en flytting, så at den ga seg da var "greit". Selvfølgelig ikke greit akkurat der og da, men "greit".

Oppvaskmaskinen vår er derimot en helt annen historie. Da vi bygde hus for elleve år siden spanderte på oss en ny oppvaskmaskin. Det viste seg at vi fikk en litt "dårligere" modell enn vi egentlig hadde sett på, men da vi oppdaga det var den allerede innstallert og tatt i bruk. Så fikk vi heller leve med at vi kanskje måtte bytte den etter ikke så mange åra.

Og den oppvaskmaskinen har det vært mye med, for å si det sånn! I en lang periode var det noe med pumpa som gjorde at den ulte som et uvær hver gang vi satte den i gang, og det er sikkert åtte år siden vi ikke kunne fylle skyllemiddel på den lenger. Innredningen har vært upraktisk i forhold til den gamle, og så er den så treg! Bortimot tre timer har den brukt. Den har da gjort jobben sin: den har vaska kopper og kar reint, men helt fornøyd med den har vi aldri vært.

Da vaskemaskinen gikk fløyten i høst tenkte jeg mitt. Skranglekassa hadde passert ti år, og det er vel sju-åtte år siden jeg begynte å vente på at den skulle ryke. Den har holdt ut! Helt til i dag... Ti minutter ut i vaskeprogrammet skrudde den seg av. Vi har trua, bedt og smilt pent. Vi har skrudd den av og på igjen - vi har til og med plukka ut støpselet og latt den få "hvile" litt før vi starta den igjen. Og starta har den gjort, og gått i ti sekunder før den skrudde seg av igjen. Etter ett år på én inntekt og med en måneds tid til konfirmasjon... Jo takk ska'ru ha!

Neida, så... Da var det fram med oppvaskkost og balje...