lørdag 9. juli 2016

Men tvangstankene mine får du gjerne...

For ett års tid siden var det litt populært å dele sine tvangstanker med andre. Vi satt blant annet i lunsjen på jobb og snakke litt om det, og jeg begynte å tenke litt gjennom hva jeg eventuelt måtte ha av tvangstanker. Jeg kom fram til at jeg har nok et lite utvalg som jeg kan dele med dere. Det som var litt artig var å se at man ikke nødvendigvis er alene med sine rariteter. Så hvis noen andre der ute kjenner igjen noe her, så vet dere at dere ikke er alene!

Hvis jeg snur meg en vei, for eksempel for å hente noe, så må jeg snu meg tilbake samme vei. Skulle jeg være så uheldig å snu meg videre helt rundt, så blir alt inni meg helt feil! Det rare er at jeg tenker aldri bevisst på det på forhånd, men i det øyeblikket jeg fortsetter videre rundt, så kjenner jeg det. Det handler ikke om at jeg blir svimmel eller noe sånt. Alt blir bare... feil... Det har faktisk hendt at jeg må snu en runde tilbake for å "komme på plass" igjen. Det ser sikkert ikke smart ut!

Jeg vet om noen som har det omtrent likt i forhold til humper i veien. Hvis man, for eksempel i forbindelse med asfaltarbeide eller lignende, kjører opp på en kant og ikke "kommer seg ned igjen", så blir de helt i ulage. Den har merkelig nok ikke jeg...

Jeg er også et partallsmenneske. Når jeg skal spise noe, det kan være smågodt, kakestykker, småtomater eller andre ting, så må jeg spise et partall antall. Det gjelder ikke for alt. Jeg kan for eksempel spise ei brødskive eller tre knekkebrød uten at det blir helt feil, men sånn generelt er oddetall en uting! Det er heller ikke sånn at alle partall er like bra. To og fire er bra tall, seks er ikke et bra tall mens åtte er vel nesten det aller beste!

Det er vel denne partallsgreiene som også gjør at jeg må tråkke et likt antall ganger på samme type underlag. Det er skikkelig slitsomt når jeg går over en plass med forskjelligfarga heller som er lagt i et mønster som ikke passer med min skrittlengde! Det handler heller ikke om overtro, jeg kan for eksempel fint tråkke på kumlokk. Skulle jeg imidlertid tråkke på et kumlokk med min høyre fot, så bør det neste tråkkes på med min venstre...

Når jeg skal spise, så er det faktisk viktig at kopper, asjetter og bestikk må stemme! Når noen i huset har dekket bordet, så kan det faktisk hende at ikke alle spiser med likt bestikk (grøss), men enda verre er det at en kan sitte med kniv og gaffel som ikke hører sammen! Kan dere tenke dere noe så uhyrlig? Mannen måtte le da vi var i bursdag hos min bror en gang og min bror tok seg bryderiet med å minne gjestene om at de måtte passe på så de fikk kaffekopp og asjett som hørte sammen...

Man skulle tro at å spise brødskiver skulle være grei skuring, men det er det ikke. Jeg må nemlig spise brødskiva fra "riktig kant". Da skal jeg holde skiva i høyre hånd med underskorpe mot meg overskorpe fra meg. Skulle jeg være så uheldig å begynne på feil kant, så må jeg spise den ferdig med venstre hånd. Dét er tross alt bedre enn å spise den "oppned", altså med overskorpa mot meg og underskorpa fra meg.

Så har vi grøten! Da er det opplagt at sukker skal på etter kanel. Jeg vil vel egentlig ikke si at dette er noen tvangstanke, dette er rent praktisk og gjør grøtspising ufarlig... Når vi spiser rømmegrøt så skal tilbehøret på i følgende rekkefølge: fett, kanel, sukker og rosiner.

Noen flere som lider av artige tvangstanker?